Statsminister. Makten og mennesket

Statsministeren

Makten og mennesket

Statsministeren. Makten og mennesket er en uautorisert biografi om Gro Harlem Brundtland, frem til hun trådte ut av norsk politikk og overlot nøklene til statsministerens kontor til Thorbjørn Jagland i 1996.

Boken er skrevet i samarbeid med forfatterens venn, Per-Arne Bjerke. Bjerke er først og fremst husket som journalist og politisk kommentator i NRK-radio, men han var også i en tid Gros medarbeider, som statssekretær med ansvar for presse og mediekontakt. Per-Arne døde etter kort tids sykdom i 2015.

Gro Harlem Brundtland var en dominerende skikkelse i norsk politikk i mer enn 20 år, som statsminister og leder av Arbeiderpartiet. Det er ingen overdrivelse å si at hun er blant de alle viktigste politiske skikkelsene i norsk etterkrigstid, kanskje også i hele det 20. århundre.

Etter at hun gikk av som norsk statsminister hadde hun flere fremtredende internasjonale roller. Hun ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som satte begrepet «bærekraftig vekst» på dagsorden og hun var generalsekretær i verdens helseorganisasjon, WHO, der den tidligere legen fortsatte sin iherdige kamp mot røyking og for riktig kosthold.

Men boka er langt mer enn en fortelling om Gros mange seire og nederlag i politikken. Den går også tett på mennesket, fra hun går inn i Framfylkingen, gjennom årene med barnefødsler og studier. Hvordan hun som lege i Oslo kommune blir en overbevist tilhenger av selvbestemt abort, til hun selv rammes av den verste tragedien: sønnen Jørgens selvmord.

Boken rommer også historien om den rå maktkampen som utspilte seg i Arbeiderpartiet da den sittende statsministeren Oddvar Nordli ble syk og Gro ble statsminister med Reiulf Steen som partileder.

På flere vis avløser den moderne tid, den gamle tidsalder, ved Gros inngang i norsk politikk midt på 1970-tallet. Hun blir vår andre miljøvernminister og måtte håndtere en av de fortsatt alvorligste ulykkene på norsk sokkel, Bravo-utblåsningen.

Da hun ble statsminister og leder for den såkalte «kvinneregjeringen» i 1980 vakte det stor internasjonal oppsikt. Hva hun har betydd for likestillingen i et av verdens mest likestilte land er vanskelig å overvurdere.

Gro fortalte selv historien om den lille gutten som spurte faren om det var lov for en mann å være statsminister i Norge.

‍