Roald Amundsens historie fortalt delvis med hans egne ord gjennom redigering av polarfarerens bøker. Boka er skrevet sammen med historiker Susan Barr og ble utgitt på J. M. Stenersens forlag i 2005.
«Seier venter den som har alt i orden.» Ordene er Amundsens egne, og de forteller mye om hva som lå bak hans store bragder. Nøye planla han ekspedisjonene sine, testet alt av utstyr, og undersøkte nøye hva som var beste ernæring for både menn og hunder. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Han planla å bruke 100 dager fra Framheim til Sydpolspunktet og tilbake. De fem mennene og bikkjene deres brukte 99 av dem.
På ekspedisjonene søkte han alltid de enkle løsningene. Han lærte villig av andre, av eskimoer han møtte i Nordvestpassasjen, han høstet av andre polarfareres erfaringer eller viten hos hjemlige forskere. Han lyttet og leste, samlet alle tilgjengelige fakta for å oppnå et best mulig resultat.
Slik ble Roald Engelbrekt Gravning Amundsen tidenes første profesjonelle polarfarer. Og derfor har han også en merittliste som rager over alle andres, selv over dem til hans store forbilde: Fridtjof Nansen.
Da han når Sydpolspunktet 14. desember 1911, er det gått 40 år siden Stanley og Livingstone møttes på bredden av Tanganikasjøen. Den siste hvite flekken på kartet er erobret i et kappløp med den britiske Scott-ekspedisjonen og nyheten om bragden er en verdensensasjon.
I tillegg til dette var Amundsen den første som seilte sammenhengende gjennom Nordvestpassasjen i årene 1903-06. Han var den første til å fly over hele Nordpolshavet med luftskipet Norge og han innleder også den nye tiden med bruk av fly for å ta seg inn i isødet.
Amundsen moderniserte også lederskapet av ekspedisjonene.
Han var selv en ubestridt leder og mennene rundt, kalte ham gjerne «Chefen». Om noen trådte ut av linjen og satte det fellesskapet de alle var avhengige av for å overleve, kunne han være brutalt nådeløs. Det fikk Hjalmar Johansen bittert erfare da han åpent kritiserte Amundsens lederskap under sydpolsekspedisjonen. Men samtidig skilte Amundsens ekspedisjoner seg radikalt fra det nesten militære hierarkiet som var vanlig på andres ekspedisjoner. Amundsens menn var nesten som en kameratgjeng å regne, alle bodde på samme vis, spiste den samme maten og alle fikk selvstendig ansvar.
Slik var det på ekspedisjonene. Med privatlivet var det verre. Han slår seg aldri til ro. Romansene er få og som oftest med gifte og utilgjengelige kvinner. Kvinnen i hans liv forblir barnepiken Betty som følger ham inn i hans voksne liv som husholderske. Hun har en fjelltopp i Antarktis, Mt. Betty, oppkalt etter seg.
Med blikket stivt festet på sine mål gjorde han seg til uvenner med en stadig økende krets. Selv broren Leon, høyesterettsadvokaten som til stadighet ryddet opp for ham, faller til slutt i unåde. Likevel kommer alle som betyr noe i den unge norske nasjonen, med Nansen og kong Haakon i spissen, til minnemarkeringen etter ham høsten 1928.
Hva drev ham ut i isødet? Gang på gang. Da han ble spurt om dette holdt han fram det norske flagget han hadde med ombord i luftskipet Norge og sa. «Her er det. Dette er det som alltid har drevet meg.»
Sett i ettertid er det i det 20. århundre, trolig bare Neil Armstrongs første skritt på månen i 1969 som kan måle seg med Amundsens erobring av det sydlige polpunktet, 14. desember 1911. Både bragdens prestisje i samtiden og hvor lenge den nå er husket og holdt i hevd av ettertiden, er kun å sammenligne med den første månelandingen.
Seier venter den som har alt i orden." Ordene er Roald Amundsens, og de gir oss et tydelig hint om hva som lå bak hans store bragder. Amundsen var verdens første profesjonelle utforsker av polarområdene. Han var en mester i å planlegge og en pioner når det gjaldt å kombinere kunnskapen til inuittene og andre polfarere med egne erfaringer. Dette er en praktbok i J.M. Stenersen Forlags suksess-serie om de store norske oppdagerne. I det 20.århundre er det kanskje bare Neil Armstrongs månelanding i 1969 som kan måle seg med Amundsens Sydpolsekspedisjon når det gjelder prestisje og i hvilken grad de vil bli husket for ettertiden. I tillegg var Roald Amundsen den første som fløy over Nordpolen og den første som seilte gjennom Nordvestpassasjen. Han seilte også gjennom Nordøstpassasjen som en av de første. Det er disse enestående reisene denne boken handler om. Polarforsker Susan Barr har redigert denne boken på grunnlag av Amundsens tekster, og forfatter Jan Ove Ekeberg har skrevet innledningen.
Copyright © 2020. Alle rettigheter forbeholdes.
