”I sverdets tid” er en episk fortelling fra årene 1178-1240, da borgerkrigene i Norge var i sin avgjørende fase. Med utgangspunkt i den særegne norske sagalitteraturen følger de tre romanene historien slik den faktisk skjedde, gjennom en rekke skikkelser.
Noen av skikkelsene er historiske personer, som birkebeinerkongen Sverre, sønnesønnen Håkon Håkonson og hans viljesterke mor, Inga fra Varteig. Andre er rene romanskikkelser, som hovedpersonen Sigurd, hans gode hjelper hirdmannen Digre og Sigurds store kjærlighet, Solveig. Flere av personene er med i alle tre bøkene, som fattiggutten Gaute som ender opp som kongens nærmeste venn og allierte.
En rekke tråder og personer i fortellingen, kan følges fra begynnelse til slutt. Men selv om bøkene er skrevet som en serie, kan de også leses enkeltvis. Hver bok er avsluttende.
Det er lagt stor vekt på å gjøre ikke bare historikken, men også miljøskildringene autentiske.
Handlingen utspiller seg over hele Norge og har forgreninger også til Sverige, Danmark, Russland, Det tysk-romerske riket og andre steder. Romanserien gir således et godt tidsbilde, ikke bare av Norge, men av flere land i Nord-Europa i perioden.
Bøkene er skrevet som historiske spenningsromaner og er blitt sammenlignet med Jan Guillous bøker om tempelridderen Arn og Ken Folletts: "Stormenes tid".
I tredje bok, ”I sverdets tid: Helligdommen”, møter leseren Sigurd i den daværende russiske hovedstaden, av de norske kalt Holmgard. Forent med moren lever Sigurd fredelig og i gudstro.
Så kommer det folk fra Norge som ber Sigurd bli med hjem. Kongen er død og det byr seg nå en anledning til å sette Håkon Håkonsson på tronen. Men den 13 år gamle gutten har mange fiender og mangler militær styrke. Sigurds tidligere venner blant birkebeinerne ber den gamle krigeren komme tilbake for å lede hirden for kongsemnet.
Sigurd avslår. Han ønsker ikke på nytt å bli den kaldblodige krigeren han en gang var. Så kommer Sigurds gamle mentor, hirdmannen Digre til ham i en drøm og minner ham på de pliktene Sigurd har overfor etterkommerne til kong Sverre.
I Norge klarer Sigurd å sette Håkon Håkonsson på tronen. Men kongemakten er svak, fordi den nye kongen ikke har avlagt eden på landets største helligdom, kisten med levningene etter Hellig Olav. Dessuten samarbeider guttekongens onkel, Skule jarl, med kongens fiender både i Norge og i utlandet for selv å tilrive seg kongemakten.
I et forsøk på forsoning gifter Håkon Håkonsson seg med Skules datter, Margrete og gir svigerfaren hertug-tittel. Men tross dette og den unge dronningens forsøk på å forlike faren og ektemannen, ender oppgjøret i et stort slag i Oslo, vinteren 1240.
I dette siste oppgjøret i en over hundre år lang borgerkrig overser Sigurd en siste, uventet fiende. Men etter slaget venter likevel en belønning på ham.
Som sønnesønn av birkebeinernes kong Sverre, og sønn av Håkon Sverreson, burde Håkon Håkonson være selvskreven til å ta over kongetronen i Norge. Men den slue Skule Jarl, vil det annerledes. Han bortfører St. Olavs skrin, en av kristenhetens største helligdommer, for å holde guttungen unna, i sin fullstendig skruppelløse kamp for selv å bli konge. I Gardarike lever den som mange mener er det største kongsemnet som er ættet etter Sverre: Sigurd Lavard, som vi kjenner fra de tidligere bøkene. Når det kommer bud til ham fra Norge om å vende tilbake og hjelpe Håkon Håkonson, må Sigurd igjen velge mellom familie og kongelojalitet. Som alltid er det løftet han ga kong Sverre, som seirer. "I sverdets tid: Helligdommen" er den tredje boka i spenningsserien om Sigurd Lavard. Boka er en frittstående historie som bygger på de to foregående bøkene," I sverdets tid" og "I sverdets tid: Kongedrapene". Unik, norsk historisk roman - på bølgen av historiske romaner fra forfattere som Iggulden og Cornwell.
Copyright © 2020. Alle rettigheter forbeholdes.
